0

Tenkte å fortelle litt mer om hvordan det var på konkurranse i helgen da 🙂

Som jeg allerede har sagt, var fokuset mitt for hele konkurransen å ha det gøy, oppleve mestring og få tilbake motivasjonen for crossfit-konkurranser. Jeg skal helt ærlig si at det er lett å gå i kjellern når man ser rundt seg på alle de andre utøverne, det er så sinnsykt mange flinke folk som gjør det så bra. Men det er jo ikke noe gøy å være i kjellern og bare se ut; det er jo veldig mye kulere å bli med – og man kommer iallfall ikke noen vei med mindre man prøver. Jeg tok med mann & barn, og gikk inn for en morsom helg.

Før konkurransehelga skulle vi gjøre en økt på boxen hjemme, som skulle filmes og sendes inn. Den så ut som dette;
2500 m row
2500 m ski erg
2500 m assaultbiike.
1500 m av alt
500 m av alt.

Jeg var syk (forkjøla/influensa) siden starten av desember, og ble liksom aldri bedre før inntil en uke før selve konkurransehelga. Så jeg så meg nødt til å bare kjøre økta, og la det gå som det går. Der tror jeg faktisk jeg havna på sisteplass, der jeg hosta meg igjennom, gikk fram og tilbake med kamera for å vise skjermene (orka ikke styre med dommer). Så med en sisteplass som en utslagsgivende økt, visste jeg jo at jeg ikke akkurat ville havne på topp  resultatmessig 😉

Konkurranseområdet lå PÅ hotellet. Det var et stort resort, Crowne Plaza i Colchester, utenfor London. Det gjorde det egentlig aktuelt for oss å dra – siden det var lett å dra tilbake til rommet, og finne på ting på resortet, mellom eventene. Vi leide bil fra Gatwick (burde reist fra Stansted da det var 1 t kortere biltur!), og bare det å kjøre bil i England var jo en ny opplevelse for oss begge. other.jpg

Konkurransedagen startet med en snatch-ladder. På oppvarmingsområdet var det (i kjent konkurransestil) ganske fullt. Jeg fikk varma opp litt generelt og litt spesifikt med strekk og bøy, og fikk løftet noen rykk. Så kom jeg litt heseblesende ut på gulvet ettersom jeg ikke fikk med meg at de hadde ropt opp mitt heat, men jeg kom meg nå i gang. Da var opplegget sånn;

50 sek på å løfte og sette et løft (så mange forsøk man vil), 10 sek på transition til neste stang. Vektene gikk; 30-35-40-45-50-55-60-65-70-75 og siste var valgfri. Min PR er 72,5 og det var i vår, så jeg hadde ikke de høyeste forventningene her. Jeg ville sette 65, og håpet å klare 70. Ila en sånn stige glemmer jeg litt hvor  mye som er på stanga, og bare fokuserer på det jeg skal. Så jeg syntes løftene gikk veldig lett, helt opp til og med 65. Så kom 70, og jeg begynte å regne på vektene, nervene kom og pulsen kom. OOG da faila jeg. Prøvde to ganger til men kunne egentlig bare droppa det, for jeg var så ukonsentrert at det ikke var noen vits. Men mitt 65kg løft var fint og stabilt, så jeg var og er fornøyd.

img_1911

Økt nr 2 ble en chipper; 600 m ro (for time – denne scoren ble registerert som en egen økt/eget resultat), og så rett videre på 80 doubleunders, 40 truster på 30 kg, 20 bar muscleup. Hele timecapen var 10 min. img_1927

Veldig glad i roing, ser du.

Denne økta digga jeg! jeg er ikke så god på å ro, så jeg tok det litt easy på den, slik at jeg skulle være fresh resten av chipperen. Med det mistet jeg nok noen plasseringer på ro-scoren, men siden målet mitt var mestring og å ha det gøy, ville jeg heller fokusere på resten av økta istedetfor roinga. Dermed gikk jeg av roern sist på mitt heat. MEN, så tok jeg innpå de andre, og fullførte som nr 3 i heatet tror jeg. Ikke at plassering var så viktig; men det er kult å hente inn tid på doubleunders, thruster og spesielt bar muscleups. Det var en skikkelig opptur, og det er nettopp den følelsen og de øktene der som driver meg videre!

IMG_1930.JPG

img_1915

Neste økt ut var Grace. Grace er 30 clean&jerk på 43 kg for time. Dette er ikke min beste økt, da 43 kg for meg er 50% av 1 rm. For de andre sterke jentene er det 30-40%. Og det har litt å si 😉 dessuten er den type økt litt kjip for ryggen min, så jeg gjør ikke det så ofte. Og det kunne jeg merke! Jeg tok single rep (altså droppet stanga mellom reps) for å spare load på ryggen på vei ned (man bruker masse krefter på å holde igjen stanga), og det tar tid på en sånn økt. De beste her lå på rundt 1:15, mens jeg brukte 2:20. Jeg fikk syre i låra med en gang og det var rett og slett pain. kom meg igjennom på 2:20 som sagt, som faktisk er ny PR for meg. Jeg har tidligere gjort denne på; 3:56  (2014), 2:50 (2015), 2:30 (2017), 2:40 (2018). Så jeg burde vært fornøyd med den selv om jeg tok det pent og selv om jeg kom på 60. av 68. !!! hahahaha.. Så her var det bare å jobbe med fokuset på min egen prestasjon, ikke sammenliknet med alle andre 😉

img_1931

Videre var min siste økt en utrolig kul økt.

Det var;
7 min amrap;
handstandwalk over rampe med trapp. Tur/retur.
30 toes-to-bar.
Handstandwalk over rampe, t/rt
20 TTB
HSW over rampe t/rt,
10 TTB.

img_1902

Her tenkte jeg bare «JA SNAKKES», da jeg aldri før har klart å komme meg over hele rampa og iallfall ikke opp trapp. Jeg kom meg overraskende fort over fra skrå-planet og ned trappa. Min treningsvenninne Tine filmet det, og uttrykket mitt da jeg kom over er helt sinnsykt morsomt. Den følelsen altså!!! Så tenkte jeg at jeg kom til å bli stående på trappa. Og det gjorde jeg.. Helt til jeg ved 5:30 KLARTE Å KOMME MEG OPP OG OVER! Det var helt fantastisk!! Jeg hadde ikke tid til å tenke, og måtte bare komme meg opp i riggen og få gjort så mange toes-to-bar som mulig det gjenstående minuttet.

Det er utrolig hva man klarer å få til når man virkelig må.. Jeg hadde liksom ikke noe å tape, det var bare å kjøre på. I pausen til denne økt, ble det svømming sammen med Chris og barna. Masse avslapping og et helt annet fokus enn trening.

Etter det var det cut til semifinale, og det var ikke akkurat noe sjokk  at jeg ikke kom videre der. Det var egentlig helt greit  – det er alltid masse forsinkelser på sånne konkurranser, så klokka var rundt 18:00 da jeg var ferdig. Finalen ble vel kjørt ca 21:30. Vi dro heller inn til Colchester byen og spiste middag på en fantastisk italiensk restaurant.

img_1919

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: