0

En venninne skrev til meg og lurte på noen tanketips til hvordan hun kunne motstå fysenheten. Det tenker jeg er et tema fler sikkert er interessert i. Som hun sa, det er de 3-500 kaloriene om dagen som fort går til å gi etter fysenheten. Da går jeg bare gradvis opp i vekt, over tid kan det bli mye.

Og det er gjerne det som er problemet til mange fler også. Man lar det snike seg på gradvis, litt og litt. Og over 10-15-20 år kan det bli mye, selv om det ikke er så mye idag. Så å stå imot fysenheten kan være fornuftig 🙂

Her er noen jeg tenker på som kan være med på å gjøre tankene annerledes overfor det.

  1. Avdekk behovet! Er det selve maten/snacksen vi vil ha, eller er det følelsen? Det er gjerne belønningen, dopaminet, vi er ute etter. Jeg skrev litt mer om det i et eget innlegg for litt siden, så klikk her for å lese mer om det.

    Kanskje du også kan se om du kan oppnå behovet ved å  bytte ut virkelmiddelet? Feks, Kjedespising; finne på noe annet å gjøre. Gå en tur, ringe en venn.
    Eller, Trøstespising; ta en liten gjennomgang av følelsene, og er det vanskelig, kanskje ta en prat med en terapeut (visste du at mye av det man gjør på overvektsklinikker er psykologisk hjelp?).

    Liten digresjon her; tenk hvor mange ganger man har brukt mat/godteri for å få små barn til å ikke være lei seg?

    Noen ganger bare skjerpe seg litt også; istedenfor å se på seg selv som et offer for en slitsom hverdag, heller fokusere på gledene man har, mulighetene man har, og at stort sett det meste vi gjør er selvvalgt. LIFE happens to everyone, vi alle opplever vår share av flaks og uflaks. Og så er det vår egen oppgave å bestemme oss for hvordan vi håndterer/responderer på det. Å kjede-/trøstespise godteri/kake/is/mat hjelper iallfall ikke på en lettere hverdag.

  2. Vaner. Vaner er vår enkleste måte å automatisere handlingsmønstre på. Ved å skape vaner, gjør vi at de valgene som er i vanen, nesten skjer av seg selv, men minimalt av hjernekapasitet.

    Vaner kan være utfordrende å endre på, nettopp fordi vi har andre automatiserte rutiner bygget inn i hjernen. Men med arbeid er det mulig å gjøre endringer. Det er superviktig å være konsekvent med seg selv, og da spesielt i den perioden hvor den nye vanen skal dannes.

    For noen tar dette 3 uker. For andre kan det ta flere måneder. Dette er forskjellig, og har selvfølgelig sammenheng med hvilke følelser og emosjoner som er knyttet til temaet, og hvor igrodd vanene våre er  fra før av.

    Feks, da jeg var liten pleide vi alltid å kjøpe «bilgodt» å spise når vi var på lengre turer (feks Oslo-Nesodden kvalifiserte til en bilgodt-distanse). Denne vanen har ligget i meg lenge, og jeg kan fremdeles – selv med masse tankearbeid og endringer – få følelsen av at jeg vil ha og kan rettferdiggjøre å kjøpe masse smågodt når jeg skal kjøre  bil over en lengre distanse. Hvor er logikken her? Da må jeg rasjonalisere ovenfor meg selv og hente opp fakta for å ikke la følelsene og den gamle vanen til å ta overhånd.

    Det VIL BLI LETTERE å droppe snopet i fremtiden om du dropper det idag.

  3. Vaner er også sånn at dersom man bryter dem, blir de ikke like sterke. Det tar lenger tid å etablere dem, om man stadig bryter. Er du i en periode der du skal trene 2 dager i  uka (mot null fra før av), og skipper treningen en gang – er det lettere å skippe den neste også. Vanen med 2 i uka er på vei ut, og den gamle vanen med null, er på vei tilbake.

    For hver gang du velger det «nye» og følger det du skal, blir vanen sterkere. Det er lettere å ta ukas økt nr 2, når du har gjort nr 1. Det er lettere å gå forbi smågodthylla uten å ta med noe når du har gjort det fler ganger før.

  4. Skap tillit til deg selv, unngå å bryte avtaler. Tenk på dette som en avtale med deg selv. Identifiser deg selv med det. «Jeg er en person som ikke kjøper pølse på bensinstasjon. Jeg er en person som ikke kjøper godteri i ukedagene.»

    Dette kan du også overføre ting andre ting enn fysenhet forsåvidt. Du lager en avtale med deg selv om å ikke spise godteri de og de dagene eller i de og de situasjonene.

    Hvis du bryter avtalen med deg selv, svekker du deg selv litt. Opprettholder du avtalen, blir du mer troverdig ovenfor deg selv, og skaper større tillit til deg selv.

    Du kan gjøre alt som er innenfor din  kontroll. Og fysenhet og treningsregime, feks, er fullt og helt innenfor din egen kontrolll.

Jeg håper dette kan være små mentale strategier / tenkemåter som kan hjelpe til. Dette gjelder forsåvidt det meste. For min egen del kan det like gjerne overføres til feks. shopping, når man ikke trenger noe men bare vil ha. Hva er vitsen? Hvilke behov er det som egentlig skal dekkes, og finnes det andre virkemidler, som tar meg til samme sted? Hvordan vil valget jeg tar her og nå påvirke meg om 1 time, 1 uke, 1 mnd, 1 år, 10 år?

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: