0

For to år siden tok jeg en videreutdanning/fag på Idrettshøgskolen (NIH) om trening og kreft. Dette studiet er et samarbeid mellom Nih, Aktiv mot kreft og UiO, og utdanner «Aktiv instruktører«. Litt kort sagt lærer man _litt_ om sykdommen(e) og behandlingene, med fokus på hva det gjør med kroppen. Og så, som vi såklart synes er mest interessant, hvordan påvirkes dette av trening, kan trening bedre situasjonen underveis i behandlingen og etterpå?

Forskning har stort sett vist at JA! trening hjelper. Som ved stort sett alt annet også, er trening en positiv faktor.

Ved norske kreftbehandlingssentre finnes det et «Pusterom«. På pusterommet skjer det trening for de som er i kreftbehandlingen. Her har man fagpersoner som gir veiledning individuelt og i gruppe.

Når man er ferdig med behandlingen, kan man få videre hjelp av Aktiv instruktørene som er rundt om kring i landet.

For det er ikke nødvendigvis sånn at man bør, vil eller evner å trene hva som helst i denne perioden av livet.

Jeg tenkte jeg skulle svinge opp litt info om dette temaet også litt jevnlig(ere) enn jeg har gjort, ettersom dette er et område mange ikke kjenner så godt til. men på en eller annen måte blir stilt ovenfor på et tidspunkt. Om det er en selv, eller noen i nær relasjon.

Først og fremst vil jo en god fysisk form alltid være bra, og trener man godt og er greit/godt trent før man får diagnose og behandling, er man oftere sterkere rusta, og man får dessuten lavere terskel for å trene i etterkant.

En studie på brystkreftpasienter viste at 34% av de spurte trente før diagnosen. Etter behandling / ferdig som «pasient», var det 8% som trente. Så man vet at det desverre er et stort frafall, og at det er veldig få som faktisk trener. Pusterommet og aktiv instruktører er tiltak for å bedre nettopp dette.

For hos da feks brystkreftpasienter, vil trening kunne bidra til flere positive effekter på

– Hjerte- og lungekapasitet
– Muskelstyrke
– Livskvalitet
– Vekt/BMI
– Selvfølelse
– Angst/depresjon
– Fatigue
– Bivirkninger
– Redusere risiko for ny kreftsykdom

Dette synes jeg er superinteressant. Tenk å kunne bidra med å øke livskvaliteten hos mennesker som er/har vært i en skikkelig vanskelig situasjon! Dette har stor impact.

Jeg digger også at vi som aktiv instruktører får servert litt studier og resultater jevnlig.

Uansett hvor trent eller utrent man er, hvor lite eller mye kjøtt man spiser, alle forhåndsreglene man tar for å redusere risiko, er fortsatt «flaks og uflaks» den største faktoren. Man kan gjøre mange tiltak og leve sunt, men likevel få kreft. Det er absolutt en pessimistisk tanke.

Likevel tenker jeg at jeg vil gjøre det jeg kan, innenfor min kontroll for å redusere risikoen (brannmannyrket er jo ikke helt det beste her da, men), og så får man ta den delen av livet man ikke har kontroll over, som den kommer. Om jeg har et godt oksygenopptak og god muskelstyrke fra før av, vil sjansene mine være bedre enn om utgangspunktet er dårlig, dersom jeg faktisk rammes av sykdommen. Sånn er det bare.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: