0

Selv om de aller fleste gravide kan trene helt fint i svangerskapet, er det noen som skal være litt mer forsiktig.

Det er noen tilstander der man skal være litt forsiktig med trening, og det tenkte jeg å ta opp her.

Risikosvangerskap kaller man det, og det kan være ved;
– spontanabortert flere ganger før og man bruker lang tid på å «prøve» uten å bli gravid
– perioden rundt innsett når man får assistert befruktning
– diabetikere eller om man utvikler svangerskapsdiabetes underveis
– kort livmorhals (fare for prematur fødsel)
– mor med stoffskiftesykdommer
– prematur fødsel tidligere / andre fødselskomplikasjoner
– lav fostervekst
– svangerskapsforgiftning, preeklampsi (forstadiet til sv.skapsforgiftning)

Det er litt forskjellig hvordan man vil trene og bevege seg innenfor denne gruppa.
Her er vi tilbake til «hva er definisjonen av trening?» – hva er trening for deg?

Å gjøre noen små styrkeøvelser for magekontroll, bekkenbunnstrening, og enkle styrkeøvelser kan være helt fint her, selv om man tar det med ro. Og for de som er veldig vandt til å trene, kan det å bytte ut aktivitetsformer og justere intensitet være aktuelt, istedenfor å slutte å trene.

Feks ved assistert befruktning eller historikk med spontanabort, anbefales det å kutte ned på high impact trening. Det vil si trening med løp, hopp, støt. Da kan en gåtur eller ellipseøkt på lavere intensitet være suverent. Kanskje noen runder med roing i ringer, knebøy med ingen eller lav belastning, skulderpress inntil vegg, og andre «fysioøvelser».

Dette er forsåvidt også fint for nybegynnere.

Andre grupper som skal være forsiktig med treningen, er ekstremt overvektige, undervektige og ekstremt inaktive personer. Her skal man starte rolig. Gåturer er kanskje nok i starten, pluss litt enkle øvelser. Eller svømming.

Treningsformen vil kunne bli bedre ila svangerskapet, det er ikke sånn at man er på «fullt forfall» som mange innbiller seg eller bruker som «hvilepute». Jeg har full forståelse for at man er redd for det ukjente, og det er helt normalt. Så da gjelder det å være trygg på det man gjør, starte rolig.

Personer med risiko burde også ha dialog med lege/fagperson ang treningen. Det er ikke alltid jordmor og lege kan så mye om akkurat trening, kanskje man kan høre om de har noen andre å anbefale om de er litt usikre. Dessuten kan det hende at deres syn på trening ikke er det samme som det du har; noen tenker automatisk at trening er «ut å løp», og at det kan bli litt heftig. Men trening trenger jo absolutt ikke å bare være løp, eller bare slitsomt. Det er denne mellomtingen her 🙂

Men – er du godt trent fra før av og får noen komplikasjoner underveis, så vil jeg anbefale å ta hensyn til det. Er man rå på crossfit men har spontanabortert et par ganger, kan man helt fint trappe ned i en periode når man igjen prøver å bli gravid. Som sagt – man trenger ikke ligge på sofaen – «sengeleie» feks er heller ikke lenger anbefalt – men roligere intensitet og skalering av øvelser kan være fint det også.

Når skal man avbryte treningen?
Dersom man får veldig intens hodepine, blir uvel og svimmel, ujevn puls, blødninger, magekramper, oppkast, feber bør man avbryte treningen. Ved veldig mye kynnere kan man også avbryte.

Her vil jeg nevnte at ifht kynnere så er det veldig vanlig å få litt kynnere spesielt i starten av en økt når man begynner å få kroppen i gang. Det kan være pga økt blodsirkulasjon som gjør at livmoren også begynner å «jobbe». Du kan roe ned litt, men trenger ikke nødvendigvis avbryte treningen for det. Dette tenker jeg du kjenner litt på selv. Å bevege seg og trene med kynnere er dessuten ubehagelig, så det er helt naturlig at man roer det litt ned. Blir de jevne, bør man stoppe treningen. Kynnere kan i noen tilfeller gå over til rier, men det er ikke vanlig at de gjør det. Så man må ikke nødvendigvis stoppe å trene pga litt kynnere.

Har du fler spørsmål rundt dette med trening og graviditet/risiko, får du gjerne sende meg en mail.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: