0

Markert sixpack, hvor viktig er det egentlig?

Man tenker ofte at markerte muskler og sixpack omtrent er ensbetydende med en sterk kropp. Man ser sterk ut, og da må man jo være det også. Men det trenger faktisk ikke å ha noe å si.

Det som skal til for å ha sixpack og markerte muskler, er lav fettprosent. At man har lite fett over musklene, som gjør at musklene vises. Denne fettprosenten har sammenheng med helse, på godt og vondt. Mye fett (overvekt/fedme) er ikke veldig helsegunstig. Men det er ikke for lav fettprosent heller, og spesielt ikke hos kvinner.

Det finnes jo selvsagt mellomskikter her også, som ved alt annet. Mange veldig sterke/godt trente mennesker har tydelige muskler. Men, det trenger ikke å være det som er grunn til at de er i god form. Det er mange sterke spreke mennesker som ikke har markere muskler også.

En dame jeg hjalp med magekontroll/diastasesjekk etter fødsel, sa så fint «denne sixpacken gjør jo ingenting! Det spiller jo ingen rolle hvordan den ser ut når den ikke gjør jobben!». Hun ble tydelig oppgitt over at «alle andre»/samfunnet ser på henne som så sterk, når det innenfor ikke holder sammen og hindrer henne i å gjøre ting i hverdagen som hun har lyst til å gjøre.

Jeg kom også over en studie som viser helse i relasjon med fitnesskvinner på diett, der oppsummeringen er at det å se smashing ut på scenen ikke er spesielt godt for hverken kropp eller hode. Den kan du lese her .

Så jeg slår (fremdeles!) et slag for å holde fokuset på en sterk og frisk kropp, fremfor hvordan den ser  ut. En sterk og frisk kropp vil dessuten se sterk og frisk ut, selv uten markerte abs. Og man kan helt fint også ha litt ekstra på kroppen, og fremdeles være sunn, i god form og ha en god helse.

Jeg er ganske sikker på at når du tenker på vennene dine og skal tilbringe tid sammen med dem, er det ikke fettprosenten, midjemålet eller størrelsen på biceps du tenker på. Det er (forhåpentligvis!) heller andre kvaliteter hos personen du setter pris på, fremfor utseendet. Og skal jeg være ærlig, så synes jeg selv det kan være slitsomt å være sammen med de som kun har fokus på nettopp dette med kroppen. For meg er iallfall det veldig lite oppbyggende og selvtillitsskapende. Ut fra samtaler jeg har med klientene mine, virker det som at det er en gjenganger.

Ingen bryr seg egentlig så mye om hvordan kroppen ser ut. Man bryr seg om det som er innenfor. Akkurat som vi lærte da vi var små 🙂

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: