0

Da har vi allerede kommet til en uke etter fødsel, og det er så klisje; det er helt sinnsykt hvor fort tiden går. Det er så viktig å ta vare på hvert øyeblikk! Såklart er det det til vanlig også, man får aldri noe tid tilbake. Men nå skjer det så store endringer på kort tid hos henne, så det gjelder å nyte det. Det gjelder også våken-nettene 😅

Jeg tenkte å ta en liten status på hvordan min kropp kommer seg nå rett etter fødselen. Det er endel som henvender seg til meg og er bekymra for at de ikke «blir den samme» igjen, at kroppen forfaller og at «livet er over» etter et svangerskap og en fødsel. Og det er noen som synes det er godt å se at dette faktisk ikke er tilfelle 😉

Så, som jeg nå har klart å skvise inn i omtrent annenhvert setning i alt jeg har sagt til nå om fødsel og svangerskap, er jo dette min tredje (jeg er bare så stolt!). Men det betyr også at kroppen har fått litt mer medfart enn om det var den første. For alt det som skjer i kroppen, blir liksom «mer» og større for hvert svangerskap. Ting er slækkere, og prosesser går raskere (diastase, kynnere, fødsel, etter-rier osv).

Og la meg bare få presisere helt tydelig; JA- alt som skjer med kroppen ER verdt det.

Min kropp har klart seg veldig bra underveis i svangerskapet, sett litt bort fra  fremfall/bekkenbunnsprolaps. Det er en kjip ting, men det er jeg selv som velger responsen til det. Det er jeg som avgjør hvor mye det skal ha å si for meg, og hvordan jeg tenker om det. Det avgjør ikke hvem jeg er. Så jeg tenker at alt ordner seg, om jeg klarer å «knipe» meg bra, eller om jeg må operere.

Siden jeg er så bestemt på dette med trening og aktivitet, har jeg et godt utgangspunkt for rehab etter fødsel.

Nå en uke etter fødsel har vekten begynt å gå ned. Rett etter fødsel hadde jeg gått ned hennes vekt + morkaka, og ikke stort mer enn det. Med amming og hormoner som ikke sier at kroppen skal hamstre lenger, har vekten sakte men sikkert tikket nedover. Jeg er ikke på matchvekt enda, og det hverken skal eller kan man ikke regne med etter en uke heller. Det anbefales opptil 1 kg vekttap i mnd etter den første vekta har gått av (som baby, morkake, livmor, væske). Går man opp mye tar det selvsagt litt lengre tid enn om man ikke går opp så mye. Dersom man var normalvektig før svangerskap, bør man være tilbake på normal ila et år.

Men magen er helt sinnsykt myk, skikkelig bolledeig-mage 🤣 Chris fikk helt sjokk da sykepleier på sykehuset sjekket hvor mye livmor hadde gått sammen på kvelden 🤣 man kan liksom trykke rett igjennom. Og det er fremdeles ganske mykt nå.

Puppa er helt enormt store, og det er jeg egentlig ikke så veldig comfy med. Og med ammeinnlegg i tillegg blir de jo enda større. «Mamma nå har du ikke sånne FLATE pupper som du hadde før!» Sa Milla 🤣 nei, det er helt sant..!

Mine vanlige jeans begynner å komme seg på, men de er fremdeles ganske trange, så jeg foretrekker å bruke tights og joggings. En dag i jeans tror jeg at jeg vil vente litt med enda.

Magemusklene og bekkenbunnen har jeg ok kontakt med. Dette har jeg trent hele veien, og jeg startet på igjen med en gang etter fødselen. De første dagene var bekkenbunnen spesielt vanskelig å få has på, men nå føles det ut som at det tar seg opp. Likevel tipper jeg at dersom jeg hadde tatt en «knipetest» hos fysio, ville den kommet ganske dårlig ut 😉 De første dagene føltes det føles det ut som at alt ramla ut der nede når jeg gikk. Så jeg måtte gå å tenke på å trekke opp og inn (som om jeg trekker en tampong innover), og måtte gå ganske sakte for å holde det spennet. Det kan også føles ut som at alt er litt «stort» der nede. Men, nå etter bare en uke, har jeg bedre kontroll, og «alt ramler ut»-følelsen som jeg hadde i starten har begynt å gi seg.

Jeg bruker også en ab-healer et par timer om dagen. Den kan hjelpe på diastasen nå rett etter svangerskapet, ettersom kroppen er i gro-modus. Den gjør nok ikke så mye for de som ikke har noen problematikk, men mtp diastase (svangerskap, overvekt eller bukoperasjoner) så kan den gi litt ekstra hjelp. Jeg synes det blir mer stabilt i kjernen når jeg bruker den, og etterpå.

3 timer etter fødsel.

Neste morgen etter fødsel (ca 20 timer).

Ifht smerter «der nede» så har det også gitt seg ganske bra. Jeg fikk bare noen skrubbsår som svei ganske ille. Men etter 2-3 dager kunne jeg fint tisse uten å få vondt. Idag prøvde jeg å sitte på sykkel, og det gikk helt fint! Etter-riene varte i 4 dager (spesielt ved amming), og var såpass vonde at jeg tok Paracet og Ibux mot det. De blir verre for hvert svangerskap. Det kan være greit å bare huske på at de kommer 😉 det er det som gjør at livmora trekker seg sammen igjen, fra 1kg til ca 50gram. Etter fødselen synker den ned til ca navelhøyde.

Magemusklene mine fungerer, men de er ikke sterke nok/spent nok til å holde igjen trykket ved situps  – altså å sette meg opp fra liggende til sittende i sofa etc. Så jeg dytter meg opp eller ruller meg sidelengs. Magen har jeg begynt (eller fortsatt??) å trene, mer om det kommer i et eget innlegg 🙂 Målet er et godt magespenn uten «bul» midt på også når man ikke trener, men sånn typ spontant reise seg opp av senga om natta og sånn.

Idag, 1 uke etter.

Energien føles også ok. Vi er litt oppe på natta, men så lenge jeg «gjør som hun sier», så går  alt egentlig ganske bra. Hun spiser mye, og liker selvsagt nærhet, så det går stort sett i mat, kos og bleier. Generelt er vi ganske ute av rutine, og det er litt digg. Jeg savner dog å stå opp tidlig og få gjort masse på morgenen. Nå er det hat å stå opp 8 liksom.. 🤣 så dagene flyter litt, og kveldene blir fort sene.

Baby blues eller barseltårene kom den 5. dagen. Man må bare regne med at det kommer:) jeg følte så masse dårlig samvittighet for alt mulig rart. Jeg lot det komme, fikk prata litt med Chris om det (som ikke skjønte noen ting, haha). Og så føltes det lettere igjen. Det hjelper å få det ut, rett og slett.

Kan jo også si at huset er rotete, men det er det alltid, så det er vel ikke en barsel-greie 😅🤣

Så det var en kjapp update på hvordan det står til hos denne 1ukes-post-partum-kroppen og hode.

Litt mer om hva som skjer med kroppen ved fødsel og rett etterpå kommer i et eget innlegg snart! (Ting tar bare litt tid for tida ;)).

One Comment

  • Åshild Berg sier:

    Du er bare fantastisk flink å dele 🤗 Jeg var jo faktisk ganske energisk og trente masse da jeg fikk min første for over 32 år siden. Styrketrening hver dag og jogga ei mil først, når jeg hadde barnevakt. 14 år senere fikk jeg den siste og med min naive tro, så tenkte jeg at nå var det bare å hive seg i treningen igjen. Kjøpte rollerblades og ut på tur med barnevogn😂😅 Jeg hadde glemt at jeg gikk på krykker nesten hele svangerskapet, med alvorlig bekkenløsning 😂😂 Så etter en km. var det bråstopp 😅 Satte meg på fortauet å fikk av meg rollerblades og gikk på sokkelestene hjem igjen 😂🤣😂
    Det har dessverre blitt dårlig med trening etter det, men du verden som du inspirerer, å står på 👏🏼💪🏻🤗
    Du gir meg tilbake troen på at alt er mulig 💪🏻🤗💫💃
    Tusen takk 👏🏼🤗💃

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: