0

Jeg etterlyste temaer å skrive om, og søvnløse netter var ett av temaene som var ønsket. Så her kommer mine tanker og drodlinger rundt dette.

Søvn er noe som både på godt og vondt har blitt satt mer fokus på den siste tiden. Kroppen er ikke en maskin, så det er bra at vi har fokus på at søvnen er viktig, og at vi må hvile for å fungere optimalt. Det er også viktig i jobbsammenheng at man er klar over at skiftarbeid med våkne nattevakter har en negativ påvirkning på helse, og øker risikoen for noen sykdommer. Søvntap kan også gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt, og å øke muskelmasse. Så det har definitivt påvirkning på oss!

Likevel synes jeg at det kan bli i overkant mye fokus på søvn. Feks dette med smartklokker – som gir søvnanalyse. Man blir jo nesten mer stressa av å se at man sover dårlig enn man ble før man så det, og grubler og bekymrer seg mer over søvntapet enn om man ikke var klar over det. Noen legger ned hele livet dersom de ikke får de 8 timene de mener de bør ha.

 Jeg tenker at vi bør streve etter å få  nok søvn – men life happens, og i perioder må vi bare akspetere at det kommer til å bli litt mindre søvn. Jeg tror at ved å akseptere dette og velge våre egne tanker, er det lettere å komme seg igjennom de periodene.

Hos oss er Lillemor nå 10,5 mndr, og våkner fremdeles mange ganger om nettene. Noen ganger for å få melk (har ikke gått aktivt inn for å avslutte nattamminga, så jeg skylder meg selv ;)), og andre ganger fordi hun er urolig. De urolig-nettene kommer gjerne periodevis. En uke eller to som er vanskelig, etterfulgt av en uke eller to som er litt bedre. Felles for de siste ti siste månedene her er at jeg ikke har fått en eneste full natts søvn – som så mange andre foreldre også opplever.

Da M+M var små, gjorde søvnmangelen meg helt gal. Jeg ble sint og frustert, og skikkelig stressa. Jeg tenkte nesten at hvis ikke jeg får sove, kommer «hele verden» til å gå under neste dag; da kom jeg ikke til å orke noe, og alle dagene ble helt ødelagt. Da fikk jeg ikke trent, jeg ble slapp og sløv, ja rett og slett lat, jeg kom til å legge på meg masse, blir tjukk, ingen av klærne ville passe, men siden jeg ikke orka å jobbe mer kunne jeg ikke kjøpe nytt, osv osv. (psykiatri!! eller, katastrofetenkning).

Denne gangen her, derimot, tenker jeg annerledes – og det holder meg helt utrolig rolig. Jeg kan nok stønne litt oppgitt når hun ikke gir seg på natta, men det er egentlig det. Pulsen min bevares lav. Det er ingen tanker om at verden går under. Jeg fokuserer heller på at hun trenger hjelp til å finne roen og søvnen sin, og at hun heller har det ikke så greit der hun kaster seg rundt i senga og gråter – og det eneste hun vil, er å bli holdt inntil meg.

De siste åra med våkenetter på jobb, og mange trøtte dager som har gått «helt fint», har nok dempet det stresset over at uteblivende søvn ødelegger meg. Jeg vet at jeg «fungerer» neste dag. Jeg vet at jeg kan avlyse planer om det blir riktig ille.  Men at det til syvende og sist er mine egne tanker som bestemmer utfallet. Jeg kan la meg stresse. Eller jeg kan holde meg rolig. «ja ja, dette varer ikke for alltid». 

«En av de viktigste årsakene til at vi får negativt stress, er at vi gjør oppgaver og hendelser viktigere enn hva de er»

Når dagen kommer, og vi er oppe, fungerer jeg likevel greit nok til det som skal gjøres. Jeg har nok ikke så mye sosialt overskudd til å skulle finne på masse ekstra, men det er jo forsåvidt helt greit nå om dagen mtp alle smitteverntiltak osv.

Ifht treningen, så joda, lite søvn går utover trening. Jeg har som mål å gjennomføre 5-6 dager med relevant trening for mine mål, og den 1-2 hviledag(en) jeg får, tar jeg derfor gjerne på dager der det har vært lite søvn. Men hva om det er flere netter på rad?

Da tilpasser jeg økta mi, slik at jeg unngår veldig teknisk krevende øvelser eller veldig tunge vekter – for å unngå å øke skaderisiko og å gjøre  meg selv for sliten. Men, trening på disse dagene er ikke umulig. Faktisk er det ganske digg å få beveget seg.


Det er mange som jobber faste nattevakter og likevel får til å trene (nå får de riktignok ofte sove endel timer fra morgenen av, det gjør ikke en mamma med baby hjemme). Så det er jo ikke noe nytt.

Jeg tenker at «litt er godt nok» på disse dagene; feks 40 min styrke er helt suverent. Jeg gjør også ting jeg liker, sånn at det er gøyere å gjøre. Men joda, jeg også kjenner det stritter litt imot når jeg skal i gang. Da tenker jeg at «jeg kan gi meg når som helst, bare jeg har prøvd». Og, bare igjennom oppvarmingen, kjennes det somregel mye bedre ut. 

Det jeg ellers er obs på etter slike søvnløse netter, er at viljestyrken gjerne er litt nedsatt. Det er lettere å gi etter for å spise godteri og ting jeg ikke skal ha i ukedagene. Det er liksom litt «unntakstilstand», og jeg synes rett og slett litt (unødvendig) synd på meg selv. Men, man trenger ikke sjokolade fordi man ikke har sovet 😉  

På dager som dette vet jeg at nå for tiden sover lillemor godt på dagen, ute i vogna si. Når hun sover, kan jeg få meg en liten nap. Da Chris var hjemme kunne vi dele på det, men nå som jeg er alene, prioriteres den nap’en når hun sover, spesielt den midt på dagen. Jeg trenger ikke lange tiden for å føle meg litt bedre. Søvn kan ikke «tas igjen», så jeg får ikke tatt igjen de timene jeg missa på natten. Men 20-40 min på dagen kan gjøre underverker. Og det er litt ekstra digg når man har fått vært litt produktiv i forkant.

Slike naps kan bli gode styrkekilder i hverdagen min. Jeg passer også på å legge inn ting jeg gleder meg til. Som fotpleie idag, feks. Levere Lille Terrorist til mamma, og så ned til Grefsen hudpleie på fotpleie. DET var digg, det.

Fotpleie på helt riktig dag!

Litt oppsummert

  • Aksepter at det i perioder blir mindre søvn
  • Tenk at babyen trenger hjelp <3
  • sparer hviledagene til det trengs
  • man kan faktisk trene selv om man har sovet litt dårlig 
  • trener, men gjerne med lettere vekter og lavere tekniske krav (lite vektløfting feks)
  • litt er bedre enn ingenting
  • Husk på viljestyrken; hjernen er en god overtaler, prøver derfor å opprettholde rutiner og gode vaner.
  • Lager dager som er romslige nok til å kunne inneholde en liten lur eller to.
  • Jeg setter opp ting i kalenderen min som jeg gleder meg til, styrkekilder som gjør hverdagen enda litt lysere.

Søvn brukes som torturmiddel – så det skal absolutt ikke undergraves. Likevel mener jeg at vi kan klare å komme oss «greit nok» igjennom sånne perioder. Selv om det er vanskelig.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: